Hva skjer nå?

Kjære du som fortsatt gidder å ta turen innom her, du har gjort at jeg vil plukke opp tråden.
Jeg har brukt rundt en måned på å tenke, vurdere og planlegge litt. Skal jeg legge den ned? Skal jeg fortsette? Jeg kom frem til at jeg vil fortsette denne ferden litt til.

Mitt i den prosessen og livssituasjonen jeg står i nå føler jeg at jeg trenger et sted å utrykke meg, utføre kreativitet og holde på med et prosjekt. Litt for å kanskje få tankene vekk vil jeg tro. På den andre siden så jeg at det var ikke en helt grusom statistikk som møtte meg etter disse månedene. Det er jo oppløftende!

Jeg har tenkt mye, og har kommet frem tl at dette blir hva jeg virkelig synes er kult. Kunst, mote, inspirasjon, reiser, skjønnhets og ofte blandet i en stor gryte. Min gryte. Jeg tror nok ikke jeg vil følge det typiske blogger-opplegget, men heller ha kreative innslag også. Jeg er utrolig opptatt av kunst og det estetiske, noe jeg tror ikke har kommet så veldig tydelig frem tidligere. Jeg skriver også en hel del, som dere kanskje har fortstått nå…
Uansett så håper jeg dere vil følge meg videre og jeg ser frem i mot morsomme innslag og samarbeid.

Når det er sagt vil jeg gjerne takke alle der ute, på kryss og tvers av landet som har kontaktet meg og vist omtanke i henhold til forrige innlegg. Jeg satt med hjerte i halsen da jeg publiserte det husker jeg. Var det riktig? Ble det feil av meg? Jeg har bare møtt gode tilbakemeldinger. Så tusen takk, alle sammen! Det har gitt meg en mulighet til å se omfanget av det virale og hvordan ting sprer seg med relevante mennesker. Hvem skulle tro det på en liten moteblogg?
Jeg har fått møtt mange pårørende og pasienter, blitt omtalt i seminarer og havnet i mediene nettopp på grunn av det innlegget. Det var litt blandet følelser omkring akkurat den biten, men til syvende og sist har det vært godt.

Livet byr på utfordringer og man stiller seg ofte hvorfor meg? Hvorfor oss? Hvorfor han? Savnet blir ikke akkurat noe mindre og situasjonen er fortsatt vanskelig å forholde seg til. Livet er vanskelig å leve ordentlig og det er vanskelig å unne seg de hyggelige tingene. Det er også vrient å skulle forholde seg til mennesker som ikke helt forstår. For sannheten er at de fleste gjør ikke det. Ingen forstår helt omfanget av det og det er det som gjør en hjerneskade som har forusaket kognitiv svikt vanskelig.

Annenhver dag drar jeg en time pr. vei for å møte min pappa på rehabliteringsykehuset han er nå. Omtrent hver gang møter han meg med et kjempesmil og stilig i klærne. Det er usynlig. Den 46 år gamle mannen ser like pen ut og springer avgårde. Ja, så flott. Men hva skjer når man ikke klarer å henge med her og nå? Hva skjer når man ikke klarer å forstå at man er syk? Hva skjer når man glemmer i løpet av dagen? Hvordan skal man fungere i hverdagen? Vil min pappa kunne komme hjem? Det vet vi ikke. Den uvitenheten er det vanskeligste. Ingen vet noen ting, det eneste de vil konstantere er at det er alvorlig. Det eneste vi kan klamre oss fast til er tiden.

Nå skal ikke jeg sette i gang et kjempelangt innlegg igjen, jeg prøver bare å sette ting litt i perspektiv og forklare hvordan min hverdag ser ut om dagen. Jeg har vokst fryktelig mye siden november, livet har fått et ny vending og jeg prøver å rette meg etter det. Jeg som person har tatt mange valg og ryddet opp i livet mitt. Det er vel det de fleste psykologer kaller «posttraumatisk vekst».
Hver dag blir å holde seg flytende ved overflaten, å komme seg igjennom det. Komme seg til neste dag. Jeg har dager hvor det går greit og dager hvor det kommer store bølger som skyller over meg.
Det er bare slik livet er nå, og det må jeg godta.

Uansett, så vil jeg takke for all omtanke. Jeg ble overveldet at det skulle ta den vendingen.
Jeg håper du vil følge meg videre i dette prosjektet om bloggen!

_MG_2482 copy

2 thoughts on “Hva skjer nå?

  1. Det er slik sorgen fungerer, man må bare holde seg oppe! Du skriver godt og er sterk!! Stå på , blir moro å følge deg!

    Lik

  2. Livets skyllebøtte har gitt deg en real omgang. Ingen tvil, men du virker som en kul dame, og jeg heier på deg og bloggen din. Skal bli inspirerende å følge deg videre Ada.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s